VI HAR EN LANG HISTORIE

Istiden var slettes ingen istid for øysamfunn her ute i havgapet da den fortsatt dekket hele det skandinaviske innlandet; innlandsisen hadde da en brem som stanset ved havet. Her ble det isfritt mens isen fortsatt lå  2-3 km tykk mot øst.  Det sørget Golfstrømmen for. Her ute ble det derfor mulig å drive jakt på både sel og hval, å fiske, sanke fugleegg og samle edderdun samt dyrket litt på den skrinne matjorda som også fantes.   

Her var det i tillegg mulig å leve et godt liv som var ganske så trygt for ytre fiender, i motsetning til våre frender lenger sør på kontinentet. Hva trengte man mer?

Her kunne man bli rotfast og ta vare på seg og sine.

Slik er det fortsatt. 

 

NORDSJØEN VAR ET SLETTELAND

Et evig landskap. Fullmånen stiger i sørøst.

Et evig landskap. Fullmånen stiger i sørøst.

For noen tusen år siden kunne du ha gått mer eller mindre tørrskodd fra sørkysten av Norge til de britiske øyene. Den gang var Nordsjøen et enormt sletteland, som fylte området mellom Storbritannia og Skandinavia. Og der det i dag er hav, var det i den eldre steinalderen store sletter med skoger, ville dyr, blomster og mennesker.

Mot slutten av siste istid sank dette enorme landområdet i havet og forsvant. Men fordi den katastofale oversvømmelsen skjedde relativt hurtig, regnes bunnen av Nordsjøen i dag som et av de best bevarte forhistoriske landområdene i Europa - kanskje til og med i verden.

Nå har britiske forskere fra University of Birmingham begynt å kartlegge og utforske dette nordeuropeiske 'Atlantis' - slik det fremstod rundt 10.000 år før vår tidsregning.

Kysten langs Helgeland må dermed ha ligget like i ytterkanten, nord for dette fruktbare slettelandet. 

Så går tiden …

 

BEFOLKNINGSØKNING PÅ INNTIL 34 PROSENT.

Sørsommarauken en sein høstkveld.

Sørsommarauken en sein høstkveld.

Statistisk SentralByrå (SSB) kan i sin undersøkelse i 2018 om bosetningene i de norske kommuner fortelle at dramatisk mange småkommuner vil få en befolkningsreduksjon på opptil 30 prosent fram til 2040. For Træna kommune der i mot, forventes det motsatte; en befolkningsøkning på hele 34 prosent. Klikk her. 

I dag er vi nøyaktig 454 innbyggere i denne øykommunen. Beregningene til SSB viser at i 2040 skal vi være vokst til 600 øyboere. Skal derfor Selvær ha sin andel av denne økningen, tilsvarer det omtrent fire-fem familier som etablerer seg her hos oss på Selvær.

Disse tallene fra SSB er ikke hentet fra løse luften, men basert på meget grundige, nøkterne kalkyler. 

 

INNOVASJONSPRISEN - NORGE  2018

Skjermbilde 2018-08-23 12.12.26.png

Kommunal- og moderniseringsdepartementet delte ut innovasjonsprisen 2018 til Træna kommune. Dette var i knivskarp konkurranse med flere andre kommuner i Norge, blant annet Sarpsborg og Sola kommune som vi kom sammen med i finaleheatet. Det ble Træna kommune som vant. Dét er vi svært stolte over.  Dette inspirerer oss alle i kommunen - ikke minst her på Selvær - til å lene oss enda lenger frampå i forhold til både nytenking og motivasjon for å løfte fram de kvalitetene vi står for.

Vil du lese mer? Klikk her. 

Her er kortfilmen om kommunen som ble produsert i forbindelse med de tre finalistene. Klikk her. 

 

SAGT OM SELVÆR

- Hvis det fantes en oppskrift på den dugnadsånden og det pågangsmotet som finnes i Selvær, skulle vi ha eksportert konseptet og tjent god på det. Mange samfunn kunne trenge litt av Selvær-spiriten. 

Rådmann Liv-Hege Martinussen

Skjermbilde 2021-04-22 kl. 12.16.07.png

KÅRET TIL ET AV NORGES BESTE FERIEMÅL

Lørdag 23. mai 2020 kåret Aftenpostens reisepanel Træna kommune til et av landets ti fremste reisemål for sommeren. De skriver blant annet at “… her tar du rorbuferien i vakre omgivelser som senker pulsen og øker antall likes på Instagram.”